- condecet
- condecet, ĕre
convenir, être convenable.
- me condecet aliquid : qqch me convient.
- capies quod te condecet, Plaut. Am. 2.2.90 : tu recevras ce qui t'est dû.
* * *condecet, ĕre convenir, être convenable. - me condecet aliquid : qqch me convient. - capies quod te condecet, Plaut. Am. 2.2.90 : tu recevras ce qui t'est dû.* * *Condecet, pen. corr. condecebat, condecuit, condecere, A Decet componitur. Plaut. - vide an ornatus hic Me satis condecet. S'il me sied bien.\Istuc omen ominator capies quod te condecet. Plaut. Qui t'appartient bien.
Dictionarium latinogallicum. 1552.